Kilde: Inside Telecom

For bredbånd over koaksialkabel har utviklingen slett ikke nådd sitt teoretiske maksimum. Nye teknikker kan holde liv i slike nettverk i årevis.

DOCSIS og EuroDOCSIS
Docsis er en protokoll og en standard for å transportere datatrafikk sammen med tv-signaler på et kabel-tv-nettverk. Docsis ble opprinnelig spesifisert av den amerikanske kabelindustrien, særlig via den felles forsknings- og utviklingsinstitusjonen Cablelabs, med bidrag fra en rekke aktører i kabel-tv- og nettverksindustrien.

Docsis er basert på å la datatrafikken gå i kanaler ved siden av tv-signalene. Ettersom USA og Europa bruker forskjellige tv-systemer, må også kanalenes båndbredde være tilpasset de forskjellige systemene. Av den grunn finnes det en Docsis-variant som er tilpasset det europeiske systemet, og denne kalles Eurodocsis. I USA brukes NTSC videosignaler, og da er en Docsis-kanal 6 MHz bred.

Den tilsvarende båndbredden i Eurodocsis-kanaler er 8 MHz, fordi tv-systemet i Europa er basert på PAL. Dette gjør at bitraten som en Eurodocsis-kanal kan tilby er høyere enn med amerikansk Docsis.Begge variantene av Docsis følger samme utvikling, og har samme versjonsnivå. I dag er det versjon 3.0 som er gjeldende, og vi skal se på utviklingen av ytelsen til versjonene fram til nå. Tallene her gjelder for Eurodocsis, og viser til nedlastingshastighet og opplastingshastighet:

Versjon 1.x (1997) ned 50 / opp 9 Mbit/s

Versjon 2.0 (2001) ned 50 / opp 27 Mbit/s

Versjon 3.0 (2006) ned n*50 / opp n*27 Mbit/s

Minstekravet i Docsis 3.0 er at det skal være mulig å slå sammen minst fire kanaler ned og opp. Dette gir 200 Mbit/s nedlasting og 108 Mbit/s opplasting. Flere fabrikanter har også vist utstyr som slår sammen åtte kanaler ned, slik at det har vært oppnådd 400 Mbit/s ytelse på nedlasting ved hjelp av denne teknikken.


Den amerikanske forskningsinstitusjonen for kabel-tv og tilhørende teknologier, Cablelabs, har nylig antydet at neste generasjon av datatransport over koaksialkabelen til tradisjonelle kabel-tv-installasjoner, kan komme til å gå bort fra Docsis-standarden (“Data Over Cable Service Interface Specification”, se faktaboks). Målet er høyere ytelse enn noen gang før på datatransporten, og måten det kan oppnås på er å forlate en av de mest grunnleggende mekanismene i Docsis.

Arbeidet er imidlertid på det helt grunnleggende stadiet, og det er svært mye som ikke er avklart om neste generasjons bredbånd i kabel-tv-nettverk. Av den grunn er ikke Cablelabs særlig lystne på å gi noe særlig med informasjon om forskningen de holder på med for tiden.

- Cablelabs er i prosess med å utforske en rekke alternative teknologier for sine medlemmer, uttaler Mike Schwartz, talsmann for Cablelabs til nettsiden multichannel.com. Han var ikke villig til å utdype denne uttalelsen. Det er imidlertid på det rene at Cablelabs studerer datatransport over kabel-tv-nettverk med helt friske øyne.

- Dette er nesten fullstendig ny tenking om hvordan man utveksler data over koaksialkabel, sier en ikke navngitt kilde med kjennskap til prosjektet, til Multichannel.com.

Dagens muligheter
Koaksialkabelen som bringer signalene fram til de enkelte husstandene som er knyttet til kabel-tv-nettverket har kapasitet for en svært høy båndbredde. Den store majoriteten av denne båndbredden går selvsagt med til å transportere tv-signalene i dagens implementasjoner, mens datatransport får en brøkdel av den tilgjengelige båndbredden. Selv med dagens Docsis-baserte teknikker, er det mulig å få den gamle koaksialkabelen til å bære flere gigabit per sekund (Gbit/s) med data, ved å tildele større deler av den tilgjengelige båndbredden til datatransport.

Ved å studere spesifikasjonene til produkter som gjør signalbehandling i kabel-tv-nett, kan vi få et bilde av hva som er maksimal datakapasitet ved hjelp av dagens teknikker. Ericsson kjøpte det opprinnelig norske selskapet Tandberg Television, og produktet TT6120 derfra er bygd for å blant annet mate et kabel-tv-nettverk. For digitalt kabel-tv jobber dette produktet i et frekvensområde fra 91 til 873 MHz. Det gir en båndbredde på 782 MHz. Dersom vi deler dette opp i 8 MHz-kanaler i henhold til Eurodocsis (se faktaboks), så får vi litt under hundre slike kanaler. Da følger det at dersom man tar hele den tilgjengelige båndbredden til datakanaler, så få vi godt over 4 Gbit/s i brutto teoretisk datakapasitet.

Veien videre for koaksialkabelen
Personer med kjennskap til studiene som Cablelabs utfører nå, sier at det er grunnleggende komponenter som er under vurdering. Både avanserte komponenter på fysisk lag (PHY) og for medieaksess (MAC)  kan føre til at kanalinndelingen i dagens kabel-tv-nettverk kan bli historie. Ved å gå bort fra kanalinndelingen av båndbredden, er det mulig å optimalisere utnyttelsen av den langt bedre. I tillegg finnes det i dag mer eksotiske signalbehandlingsteknikker enn de som er industristandard nå. Begge disse tingene tilsier at det er teknisk mulig å hente langt mer kapasitet ut av kabelnettene enn hva som er tilfellet i dag.

Konsekvensen er at dette vil kreve nye dekoderbokser hos abonnentene, men det er en akseptabel pris å betale for å kunne fortsette å bruke de allerede installerte koaksialkablene. Det er riktig nok ikke sikkert at noen av studiene som Cablelabs gjør akkurat nå noen gang blir til standarder og produkter. Det er likevel liten grunn til å tro at bredbånd over koaksialbaserte tv-nettverk er en løsning som har en snarlig død foran seg.